Deltakerne på høstsamling i Kompetanseforum Akershus. Elena Rosnes, Akershus fylkeskommune

Målet var ikke først og fremst å diskutere flere utfordringer, men å utforske hvordan vi kan omsette innsikt til handling. Utgangspunktet var det vi kalte kompetansespagaten: gapet mellom det vi vet og det vi faktisk gjør.

Vi mangler ikke nødvendigvis innsikt. Vi sliter ofte mer med å omsette innsikt i praksis. Vi vet mye om hva som virker, men gode løsninger blir ikke alltid tatt i bruk eller skalert, sier Elena Rosnes, Akershus fylkeskommune.

Fra strategi til gjennomføring

Fredrik Gulowsen, Tale Skjølsvik og Helene Holand utfordret deltakerne til å tenke nytt om hvordan vi leder endring, bygger samarbeid og skaper systemer som faktisk gjør det enklere å få til handling.

Samlingen ble innledet av Helene Holand, leder for Monitor i Deloitte, Tale Skjølsvik, professor i strategi ved OsloMet, og Fredrik Gulowsen, gründer og daglig leder i Nyby med en faglig samtale om hvordan vi kan styrke den strategiske dialogen. 

Hvorfor lykkes noen med gjennomføring, mens andre ikke?

Innlederne utfordret deltakerne til å reflektere over hvorfor gode strategier ofte ikke fører til ønsket endring. Et sentralt budskap fra Helene Holand var at strategiutvikling og gjennomføring er to ulike øvelser. Mens strategiarbeidet ofte skjer i avgrensede prosesser, er implementering et kontinuerlig arbeid som aldri tar slutt. Skal strategier lykkes, må organisasjoner identifisere hva som hindrer handling, bygge strukturer som støtter gjennomføring og rapportering og sikre tydelig ansvar for oppfølging. Strategi handler ikke bare om innhold, men også om prosess og kommunikasjon, slik at mennesker forstår retningen og opplever eierskap til den. 

Fredrik Gulowsen pekte på betydningen av å gjøre strategier konkrete og forståelige. Klare mål, en felles forståelse av dagens situasjon, tydelige arbeidsmodeller og systematisk oppfølging ble løftet fram som viktige forutsetninger for å skape endring i praksis. Både Holand og Gulowsen understreket at det ikke er nok å lage en strategi. Like viktig er arbeidet med å kommunisere den og omsette det til handling. 

Tale Skjølsvik utfordret samtidig til å tenke over hvilke mekanismer som skaper endring i et økosystem, og hvordan ulike aktører kan bidra til å forsterke hverandres innsats gjennom dynamisk strategi, samarbeid og energi.

Et gjennomgående tema var at mange av samfunnets utfordringer behandles hver for seg, selv om de henger tett sammen. Fredrik Gulowsen viste blant annet hvordan bemanningsutfordringer og utenforskap kan ses som deler av samme utfordringsbilde, og hvordan nye samarbeidsformer kan skape verdi for både virksomheter og mennesker. 

Fire koblingsspor for felles problemløsning

Et sentralt budskap fra samlingen var at utfordringen ofte ikke er mangel på kunnskap, men mangel på koblinger mellom behov, aktører og handling.

Deltakerne arbeidet videre i fire koblingsspor:

• Fra kunnskap til handling for unge i Akershus
• Framtidstro og karrierekompetanse
• Individperspektivet og læring i arbeidslivet
• Fra kompetanse til gevinst i virksomhetene

Kompetanse er ikke et mål i seg selv

Et viktig budskap fra samlingen var at kompetanseutvikling ikke kan være et mål i seg selv. Kompetanse må bidra til bedre tjenester, økt deltakelse, høyere produktivitet og større evne til omstilling. Når ny kunnskap ikke omsettes til handling, oppstår et gap mellom læring og verdiskaping. Dette var et sentralt tema i koblingssporet «Fra kompetanse til gevinst». 

Deltakerne brukte eksempler fra både finanssektoren og kommunal sektor for å belyse utfordringen.

– Krav om ansvarlig bruk av KI gjør at mange virksomheter må løfte grunnkompetansen bredt. Men selve opplæringen skaper ikke verdi før den kobles til konkrete arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver, sier Christine Hassel Kristoffersen, leder for kompetanse i Digital Norway.

Flere løftet også fram behovet for å tenke mer på tvers av ansvarsområder. Samfunnsutfordringene følger ikke organisasjonskartene våre, og løsningene gjør det heller ikke. Det ble også foreslått å samle og dele erfaringer fra lokale prosjekter som har gitt gode resultater.

Bedre koblinger mellom tilbud og behov

Deltakerne i koblingssporet om læring i arbeidslivet løftet fram behovet for bedre informasjonsflyt mellom utdanningstilbydere og arbeidsliv. Mange virksomheter kjenner ikke til relevante kompetansetilbud. Som et konkret oppfølgingspunkt vil deltakere fra NMBU og Asker Næringsforening møtes for å utvikle en skisse med utgangspunkt i kurs innen sirkulær økonomi. 

Steinar Bustad, Asker Næringsforening og Vigdis Johansen, NMBU Elena Rosnes, Akershus fylkeskommune

Mestringstro og tidlig innsats

I koblingssporet «Framtidstro og karrierekompetanse» var mestringstro et gjennomgående tema. 

Flere deltakere pekte på at innsatsen må komme tidlig, før unge havner i utenforskap eller får behov for oppfølging gjennom NAV.

– Målet må være å styrke troen på egne ressurser og muligheter, og bidra til at flere blir «ildsjeler i sitt eget liv», sa Peter Valderhaug fra AOF.

Det ble også løftet fram behov for bedre samarbeid mellom aktører som jobber med veiledning og oppfølging. Flere aktører vil møtes nå for å utforske muligheter for samarbeid om tiltak som kan styrke mestringstro, karrierekompetanse og arbeidslivsforståelse.

Peter Valderhaug, AOF Elena Rosnes, Akershus fylkeskommune

Hva tar vi med oss videre?

Høstsamlingen viste at Kompetanseforum Akershus har en viktig rolle som en koblingsboks for arbeidsliv, utdanning, kommuner, fylkeskommune, NAV, og ulike organisasjoner. 

– Kompetanseforum skal ikke eie løsningene, men bidra til at de skjer. Vår rolle er å koble aktører, synliggjøre behov og skape trykk for handling, sier Elena Rosnes.