25.februar 2026 på Fylkeshuset Frank Tindvik

Hvordan omstiller vi oss for å få mer ut av den kompetansen vi har – og den nye teknologien? 

Fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse, Lars Birger Salvesen, åpnet med å fremheve samarbeid. – Mangel på kompetanse er en stor utfordring vi må løse for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen, men ingen kan løse dette alene. Det er når vi samler bredt – på tvers av sektorer, fagmiljøer og perspektiver – at vi er i stand å møte utfordringer og finne de beste løsningene, sa han.

Norsk arbeidsliv står i en situasjon der kampen om kompetansen er blitt strukturell. På Kompetanseforum Akershus ble nettopp dette løftet som hovedutfordring. 

 – Norsk arbeidsliv kan ikke lenger rekruttere seg ut av kompetansemangelen. For å lykkes med omstilling må tilgjengelig kompetanse utnyttes bedre, nye arbeidsprosesser utvikles – og gevinster realiseres gjennom smartere bruk av kunstig intelligens. I dag inviterte vi til diskusjon omkring dette, sier Elena Rosnes, som leder arbeidet med Kompetanseforum.

Karin Hårstad Fonn, sekretariatsleder i Kompetansebehovsutvalget (KBU), presenterte rapporten «Framtidige kompetansebehov: Hvordan skal Norge lykkes med digital omstilling». Hun uttrykte bekymring for at stadig færre elever velger realfag. – Denne kompetansen er avgjørende fremover. Rapporten viser til betydelig knapphet på IKT-spesialister. Det trengs også et høyere ambisjonsnivå for digital kompetanseutvikling i arbeidslivet, påpekte hun. 

Lars Birger Salvesen, fylkesråd for næring, idrett, mangfold og folkehelse Frank Tindvik

Kunstig intelligens, gevinster og kompetansemangel

Neste taler var Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, som med tittelen "Vi har ikke et KI‑problem – vi har et gevinstproblem" pekte på at Norge har fantastiske muligheter for å lykkes med digital omstilling. – Men vi må sikre at vi henge med. KI-utviklingen – og det å skape verdi gjennom den –  er storpolitikk og et nasjonalt anliggende. Vi bør kjenne på en sense of urgency. 

– KI endrer fundamentalt hvordan vi driver virksomheter. Vi må redesigne arbeidsprosesser, roller og styring, sa Dingsør.

Effektivisering – men hvor er gevinstene?

De fremmøtte fikk også høre en paneldebatt, ledet av Hallvard Kvale fra Abelia, som også sitter i koordineringsgruppen til Kompetanseforum Akershus. Panelet besto av Sverre Haugen fra rekrutteringsselskapet MeyerHaugen, Liv Dingsør fra Digital Norway, Kjell Reidar Mydske fra Sopra Steria og Hanne Jordell fra Samfunnsøkonomisk analyse. Samlet ga de et nyansert bilde av hvor norsk arbeidsliv står – mellom optimisme, realisme og et tydelig krav om handling.

– KI kan gi gevinster og verdi hvis vi knytter det til de riktige arbeidsprosesser. Vi må bruke KI på områder der det faktisk gjør en forskjell, sa Kjell Reidar Mydske, direktør i Sopra Steria.

Hanne Jordell presenterte hovedfunn fra en fersk rapport om bruk av KI i norsk arbeidsliv. 

– Teknologi gjør ikke til at vi setter oss ned og tar fri. Vi finner nye oppgaver, sa Jordell. Samtidig viste undersøkelsen at selv om bruken av generative KI-verktøy har doblet seg på to år, er det langt færre virksomheter som jobber systematisk med integrering av KI i kjerneprosessene. Mange tester – få transformerer.

Produktivitetsfølelsen er sterk. De målbare effektene er mer uklare. Mydske var tydelig på at gevinster ikke kommer av seg selv: – Hvis du ikke setter deg et mål, er det vanskelig å nå det.

«KI-slaps» og kvalitetstap

Sverre Haugen fra rekrutteringsselskapet MeyerHaugen løftet frem en mer operativ utfordring: kvalitet.

Da Liv Dingsør introduserte begrepet «KI-slaps» – overfladisk, dårlig gjennomarbeidet innhold generert av språkmodeller og sendt videre uten tilstrekkelig kvalitetssikring, kunne han fortelle at han ser tegn til dette i rekrutteringen MeyerHaugen gjør, også på toppledernivå.

Når søknader, presentasjoner og strategidokumenter i økende grad produseres ved hjelp av KI, må vurderingskompetansen skjerpes. Teknologien endrer ikke bare arbeidsprosessene – den endrer også vurderingsgrunnlaget.

Paneldebatt Frank Tindvik

Rekruttering og kompetanseutvikling må tenkes nytt når juniorroller endres

Haugen løftet også opp utfordringer knyttet til juniorstillinger. Tradisjonelt har mange virksomheter hatt en bred base av juniorstillinger, men nå ser vi at mange av de enkleste oppgavene – typisk inngangsoppgaver for nyutdannede – er blant de første som automatiseres.

Resultatet kan bli færre juniorroller og større krav til erfaring og spesialisert kompetanse. Dette reiser et viktig spørsmål for HR. Hvis inngangsnivået forsvinner, hvordan bygger vi fremtidens seniorer?

Fagspesifikk digital kompetanse – nøkkelen til eierskap

Panelet løftet også frem behovet for fagspesifikk digital kompetanse – kombinasjonen av domeneforståelse og teknologisk innsikt.

– Det holder ikke å ha KI-eksperter på siden. Teknologien må eies av linjen, av dem som faktisk har ansvar for tjenestene, sa Mydske.

– Det er når fag og digital kompetanse møtes at de riktige casene oppstår, sa Dingsør.

Små virksomheter har ingen unnskyldning

Et spørsmål fra salen dreide seg om forskjellen mellom store og små virksomheter. Svaret fra panelet var tydelig: Store organisasjoner preges ofte av siloer og treghet. Små virksomheter har et større handlingsrom. De kan teste rimelige verktøy, eksperimentere raskt og integrere teknologi uten tunge strukturer.

For vekstbedrifter og SMB-er betyr dette at kompetansestrategien må henge tett sammen med teknologistrategien. Det er ikke alltid svaret å ansette flere – å jobbe smartere kan være vel så riktig.

På scene er Eli Haugerud og Liv Dingsør Frank Tindvik

Det kanskje viktigste budskapet fra panelet var dette – KI er ikke et sideprosjekt. Det er en strukturell endring i hvordan arbeid organiseres, verdier skapes og kompetanse utvikles.

Samlingen ble ledet av Eli Haugerud, næringssjef i Bærums kommune og medlem i koordineringsgruppen til Kompetanseforum Akershus, og ble avsluttet med rundborddiskusjoner og nettverking.